Hei alle sammen.

Vi hadde tirsdag 10. november en ekstraordinær samling i eldsterådet på grunn av den økende smitten av korona her i landet. Som alle er kjent med er det nå på ny en pågående "dugnad" for å begrense smitten slik at vi forhåpentligvis kan ha en fin og koronafri jul. Vi i eldsterådet kjenner på et ansvar for at vi som menighet skal bidra inn i denne dugnaden.

Vi har lest oss opp på informasjon og retningslinjer fra FHI, regjeringen, Norges Kristne Råd og Frikirken sentralt og hatt en samtale rundt dette. Vi har også sjekket litt hva andre menigheter gjør og ser det er litt forskjellig praksis, men mange aktiviteter i de forskjellige menigheter blir stengt ned.

På bakgrunn av denne samtalen og at det på Frikirken sin hjemmeside står "Frikirkens kriseteam oppfordrer menighetene sterkt til å redusere antall arrangementer til et nødvendig minimum ut november måned." , så har vi besluttet at vi stanser våre aktiviteter i Øvrebø Frikirke ut november måned. Vi som eldsteråd syntes dette er en trist og vanskelig beslutning, men ser det som nødvendig for at vi skal gjøre vår del av dugnaden - og for å beskytte våre medlemmer og ledere.

Vi håper at vi på den ene eller andre måten kan åpne opp igjen i desember, men dette avhenger av anbefalinger og retningslinjer som kommer fra FHI, regjeringen, Norges Kristne Råd og Frikirken sentralt.

Hilser dere alle med Jeremia 29.11: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp."

Vennlig hilsen oss i Frikirka

Øyvind Marthinsen

Vi nærmere oss slutten på kirkeåret, på samme måte som kalenderåret også nærmer seg slutten. Neste helg er det allerede første søndag i advent. Dette er en tid for å gjøre opp status, tenke gjennom hva en vil ha med seg inn i det nye året og hva en helst vil la være igjen i det gamle.

Tekstene denne søndagen handler nettopp om at det blir gjort opp status. Dagen kalles for domssøndag. En dag som handler om at vi alle en gang skal dømmes etter våre gjerninger, slik Johannes forteller oss at han så, i den visjonen han hadde på øya Patmos, mot slutten av livet sitt (Åp 20,11-13).

Hva gjør det med oss, med deg og med meg å ta dette inn over oss? Vi skal svare for de livene vi lever, og de gjerningene vi gjør – eller skal jeg heller si ikke gjør? Når Jesus, mot slutten av Matteus sin gjenfortelling av livet hans, snakker om det som skal komme, og om hva han skal gjøre når han kommer tilbake i all sin herlighet, – er det også gjerningene våre som er det han skiller oss ved. Han snakker om det vi har gjort og om det vi har latt være å gjøre (Matt. 25,31-46).

Så er dette en dag som er dyster og skremmende? Nei, jeg vil absolutt ikke hevde det. Det er en dag, og en tid for alvor, men hvis vi ser nærmere på hva denne domsteksten i Matteus snakker om, så er det nesten som å lese begynnelsen av Lukas si fortelling om Jesu liv og virke (Lukas 4,18-19), der Jesus proklamerer hva han er kommet til verden for å gjøre – nemlig på alle måter gjøre Guds riket synlig og virkelig. Så er det dette domsteksten i Matteus handler om tenker jeg – den spør oss om vi har fortsatt på det oppdraget som Jesus gav oss. Har vi gjort Guds virkelighet synlig for andre? Har vi gitt mat til de som sulter? Eller de som tørster? Hva med de som er fremmede, eller nakne, de som syke eller i fengsel? Eller hva med de minste? Jesus sier sågar at det vi gjorde, eller unnlot å gjøre for disse, det gjorde vi mot han.

Jeg tenker at er det noe vi skal ta med oss fra denne dagen og de tekstene den løfter frem, er det at det er disse spørsmålene vi må svare på når vi en dag står der framfor Ham, han som er Kongenes Konge og Herrenes Herre. Vi slipper altså å gjøre opp status på egenhånd, der vi blir sittende å gjette, eller synse rundt hva som er bra eller dårlig, og hva vi skal ta med oss og hva vi kan legge bak oss. Vi kan få bruke Guds riket som standard, og få hjelp fra han som gav oss dette oppdraget og ba oss om å leve etter disse prinsippene. Han som sier om seg selv:
«… I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust. For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. …» (Jes 57,15-16)

Så skal vi altså slippe å frykte dommen, men med frimodighet og glede leve ut Guds rike-prinsippene, slik at de som er blinde kan få se, de som er fanget kan bli fri, de som er syke kan bli legt, de som er sultne kan bli mettet, de som er fremmede kan bli tatt imot, de som ikke har noen bli omfavnet og innlemmet i vennekretsene og familiene våre, de som er nakne bli kledd, de som er alene finne fellesskap – en virkelighet der vi i sammen hjelper hverandre, løfter hverandre opp, der vi viser verden, og hverandre hvordan Guds riket i sannhet ser ut, - fordi vi gjør det med og i Ham, han som er den vi lever og beveger oss og er til i (Apg 17,18). Og som er den, alle vi som trenger nåde kan finne det i rikt monn, hos.

Må Herren velsigne deg og bevare deg. Må han løfte sitt ansikt mot deg og møte deg med nåde. Og må han se på deg med et lyst blikk, og gi deg av sin fred. - I bøtter og spann, slik at du kan spre det videre til alle du møter på din vei.

Vaya con Dios – kjære venner. Gå med Gud.
Hilsen pastoren.